Litteratur og virkelighet: E-tjenestens arkiver

Bilde fra wikimedia

Bilde fra wikimedia

Med den siste ukas avsløringer av E-tjenestens fagarkiv i Havnelageret griper virkeligheten direkte inn i elfenbenstårnet og forstyrrer skrivingen min. Hvis EOS-utvalget lykkes i å få fingrene i arkivet, er det ikke bare nasjonens sikkerhet som står på spill. En hel flora av konspirasjonsteoretisk litteratur er truet.

De heldige som har lest Terroristen uten ansikt vil vite at historien kretser rundt eksistensen av hemmelige arkiver som kan avsløre at den fjerde tjenesten faktisk eksisterte, og kanskje til og med er i aktivitet fortsatt. I bok én avsløres det aldri konkret hva som ligger i de papirene Emma får av Leon. Det kommer først i bok to, Leons testamente, som jeg arbeider med nå. Og nei, Eldbjørg, du trenger ikke å ta kontakt, du vil ikke få se så mye som et skjermbilde av arkivene mine før boka lanseres. Continue reading

Posted in Terroristen | Leave a comment

Jaffa – byen og appelsinen

Leon er født og oppvokst i flyktningeleiren Khan Yunis på Gazastripen. Men foreldrene hans var fredelige appelsindyrkere fra havnebyen Jaffa, som de ble jaget fra under den arabisk-israelske krigen i 1948. Denne videoen forteller litt om Jaffa og betydningen av appelsindyrkingen:

Her er et lite avsnitt fra Terroristen, hvor Leon forteller Emma om foreldrenes skjebne i Jaffa:

«Da staten Israel ble opprettet i 1948, skulle ikke Jaffa egentlig være en del av det israelske området, ifølge den opprinnelige FN-planen. Men en brutal borgerkrig førte likevel til at en befolkning på 80.000 mennesker måtte slippe alt de hadde i hendene og flykte over natta. 80.000 mennesker, Emma, kan du forestille deg det? Det er like mange mennesker som det bor i Kristiansand i dag, Norges femte største by. Tenk deg at du tømte hele Kristiansand for folk i løpet av noen uker, og så rykket alle landets muslimske innvandrere inn og plyndret hus og butikker før de overtok hele det opprinnelige næringslivet?»

Posted in Terroristen | Leave a comment

Fattern fnyser av Hovdenakks snikksnakk

IMAG0040_1«Jeg sa jo at kritikerne er krypdyr,» sier fattern på innpust. «De svære krokodillekjeftene deres knasker forfatterspirer som deg til frokost, så hvorfor måtte du gi ut den romanen?»

Han puster tungt allerede i bakkene opp fra Heggehullet, vi er på joggetur rundt Ullevålseter. Det er tidlig søndag, men ikke så tidlig at fattern ikke har rukket å skaffe seg VG og lest anmeldelsen av boka mi.

«Hvem tror denne Hovdenakk at han er,» freser han, og snubleløper bortover stien mens han bøyer seg og tørker blod av leggen. Han har nettopp falt og skrubbet seg ganske stygt på det steinete underlaget. «Bare det at han greier å stave navnet ditt Lee i stedet for Lie, beviser jo hvor lite han har skjønt. Du tar deg ikke nær av det, håper jeg?» Continue reading

Posted in Fattern sier | 2 Comments

Dagens Gang

IMAG0039_1-1Avisen som Emma jobber i heter Dagens Gang og har kontorer i Havnelageret, omtrent der som Dagbladet holder til i dag. Som man vil forstå, befinner vi oss i en framtidig eller parallell eller ganske enkelt fiktiv verden, som ikke har noe med realisme å gjøre. Her er et avsnitt fra Terroristen som forklarer noe om tilblivelsen av avisen. Continue reading

Posted in Terroristen | 2 Comments

Fitta fra Fagerborg

Kritikerne er krypdyr, sier fattern, men jeg er ikke enig. De har en viktig jobb å gjøre, så vi forfattere får heller tåle litt harelabb når de er så dårlig betalt og får så korte tidsfrister. Til nå er det bare VGs Sindre Hovdenakk som har anmeldt min bok, og ære være ham for det. All PR er god PR, og jeg skjønner godt at han ikke har tid til å bekymre seg for nyansene i Emmas psykologi. Emmas mann er notorisk utro, sier han, men er nå det så sikkert? Her er to avsnitt fra boka  som kanskje burde fått ham til å revurdere. Continue reading

Posted in Terroristen | 1 Comment

Vi kler av oss litt, og så ler vi litt

(Publisert i Morgenbladet 24.5.2013)

Det er en fiffig tekst Geir Gulliksen har produsert til Morgenbladets nye serie om privatlivet. Den er full av form, men desto fattigere på innhold. Eller er den ikke det – er det bare jeg som ikke har skjønt poenget: At det er formen som er det nye innholdet?

For det er det han sier, eller hva?

facebooklikebutton«Du må kunne fortelle hva som helst til hvem som helst, hvis det må til.» Slik lyder sitatet som Morgenbladet har framhevet på det dobbeltsidige oppslaget, og man skvetter litt, siden man på oppslaget foran nettopp har lest et langt intervju med Richard Sennett om hva som skjer med intimitetstyranniet i de sosiale medienes tidsalder. Sennett er vel og merke ikke dømmende til verken twitter eller Facebook, han er bare spørrende: Hva skjer når det offentlige rom blir kroppsløst, når vi ikke lenger møtes ansikt til ansikt?

Det tror jeg er et viktig spørsmål, som Gulliksens tekst gir en god anledning til å bore dypere i. Continue reading

Posted in Debatt | 1 Comment

Den fjerde tjenesten

De hemmelige arkivene som det jaktes på i Terroristen uten ansikt skal blant annet inneholde beviser for at den fjerde tjenesten faktisk har eksistert, og kanskje eksisterer den dag i dag.

furre_omslagSærlig på 1990-tallet ble det skrevet mye om at det skulle eksistere en fjerde, hemmelig etterretningstjeneste i Norge i tillegg til PST, Forsvarets sikkerhetstjeneste og E-tjenesten. I NOU 2000:6 om Lillehammerdrapet oppsummeres spekulasjonene slik: “Nettverket ble etablert blant annet på oppfordring fra amerikanske etterretningsmyndigheter som ikke stolte på den ordinære norske etterretningstjenesten. Det hevdes at «Alfa» har et solid fotfeste i den amerikanske etterretningstjenesten CIA, samt at nettverket er nært tilknyttet Arbeiderpartiet. Videre understrekes det at «den fjerde tjeneste» bisto med å bygge opp den israelske etterretningstjenesten Mossad, som etter hvert etablerte sitt eget nettverk i Norge.” Continue reading

Posted in Terroristen | 1 Comment

Fattern spør hvor høyt AP kan gape

Ser du ikke at Jens er landets største dikter? sier fattern. Det er i kjeften han har det, spørsmålet er bare hvor store kameler han er i stand til å svelge.

kamelVi stopper litt på en øverste avsatsen for å hente inn pusten. Holmenkollen er perfekt for trappeløp, i tillegg mener fattern det er fint å komme opp i høyden og se tingene litt i perspektiv. Ser du Operaen der nede, ser du hvor den ligger? Spar meg, stønner jeg. Jeg har hørt den før, og jeg syns rompemetaforene dine er uelegante. Sånn sett er gapet til AP et framskritt, hvordan fant du på den?

Skal innrømme at jeg stjal den fra Aftenposten, sier fattern. Det er du som har lært meg at kreativitet er å sette sammen lånte fjær til en ny fugl. Oljeminister Borten Moe har vært i Saudi-Arabia og spist kamelkjøtt, og påstått at han snakket om menneskerettigheter samtidig. Men den saudi-arabiske kollegaen hans nekter for å ha hørt noe om det. Continue reading

Posted in Fattern sier | Leave a comment

Fattern sier at kritikerne er krypdyr

Er du sikker på at du vil deg selv så vondt, hoster fattern midt i en motbakke. Vi er ute på den ukentlige joggeturen, og jeg kjører litt hardt i bakkene i håp om å få ham til å holde kjeft en stund. Jeg kunne tenkt meg å høre svarttrosten, nå som den endelig er kommet.

KrokodilleMen fattern lar seg ikke stoppe. Det er greit at du har skrevet den romanen, sier han. Det er en fin hobby for deg, nå som du er singel, og det har vært moro for oss i familien å lese. Men er du nødt til å gi den ut? Kritikerne er krokodiller, de kommer til å ete deg levende.

Men kritikerne er viktige, svarer jeg. De er veiledere, og nå som vi alle selvpubliserer, vil det til slutt bli helt umulig for folk å vite hva de skal lese.

For noe tøv, sier fattern, de gjør ikke annet enn å underholde. Når Cathrine Krøger kaller Heimdal, California for pompøst ordgyteri, samtidig som Vidar Kvalshaug sier at det er den største fortellingen som er skrevet på norsk i hans levetid, så er det unektelig god underholdning. Men du kan vel knapt kalle det veiledning? Continue reading

Posted in Fattern sier | 7 Comments

Fattern sier at Operaen er oppskrytt

Jeg fikk meg litt av en overraskelse her om dagen da fattern ringte og inviterte meg til en kveld på operaen. Men du liker da ikke opera? spurte jeg, mens hjernen begynte å kverne på hva jeg skulle ha på meg. Og hva skjer med språket ditt nå etter at du har passert 60, du mener en kveld i operaen?

Operaen

Men nei da, han mente  operaen, og han ville ikke ha meg på høye hæler i den lille sorte, her var det tvert imot snakk om joggesko og tights. I stedet for den  faste joggeturen i Vigelandsparken ville han ha meg med på trappeløp på operataket. Men er det bratt nok da? spør jeg. Vi pleier jo å ta trappeløpene våre i Holmenkollen?

Godt spørsmål, svarer fattern, men jeg vil ha valuta for skattepengene mine. Og nå er det femårsjubileum og alt, og det eneste jeg kan bruke operaen til, er å tråkke på den. Hva er det for slags sinnssvak idé å bruke en halv milliard i året på en død kunstart som ingen bryr seg om? Continue reading

Posted in Fattern sier | Leave a comment