I en scene relativt tidlig i boka forfølges Emma av en BMW med sotete vinduer. Etter å ha ristet den av seg via en bratt gangvei inn i Vigelandsparken, stanser hun midt på skulpturbroen og ruller ned vinduet for å lytte etter forfølgeren.

“Litt lenger bort på broen så det ut som en gruppe turister hadde havnet i slåsskamp. En kvinne hang på en mann og klemte beina rundt livet hans mens hun rev ham i håret. Men de sto bare og fotograferte hverandre mens de kopierte skulpturene. Livet i et nøtteskall, tenkte Emma: Vi fotograferer hverandre mens vi etterligner statuer som etterligner oss selv. Turistene så ikke ut til å reagere på at en privatbil hadde forvillet seg inn i parken, og de lot seg heller ikke forstyrre da en skiløper like etterpå brøytet seg vei tvers gjennom gruppen. Antakelig trodde de det var et folkloristisk show som var arrangert til deres ære.”

Her er et bilde jeg tok av statuen da jeg jogget gjennom parken i vinter. Hvis du ikke har sett fenomenet før, er det ganske underholdende å gå der og kikke på turistene som gjør de mest halsbrekkende turnøvelser mens de kopierer skulpturene og tar bilder av hverandre.