Arenaen i Holmenkollen er stengt for både publikum og presse etter terrorangrepet, men Emma har sneket seg forbi sperrebåndene og kommet seg inn på området i håp om å få et skup til avisen.

“Hun knipset en serie høyoppløste bilder og flyttet objektivet trinnvis utover fra sentrum av bakken for å få med seg alt. Hun nøyde seg ikke med å fotografere tribunene, men fortsatte å dekke skogen opp mot den mørklagte Gratishaugen, til hun plutselig fikk den rekonstruerte trestatuen av Kollenelgen midt i kameraøyet, i majestetisk relieff mot månen. Snakk om elg i solnedgang, tenkte hun, og sikret seg et par bilder av den også, før hun senket apparatet og ble stående og tenke på hva hun hadde lest om dette: Statuen var bygd opp igjen for tredje gang nå til skiskytter-VM, med sponsorpengene til en eller annen matbaron hun ikke husket navnet på.

Da knaket det plutselig i en kvist, og det sto en bredbeint mann rett foran henne. Han var kraftig som en Vigelandskulptur, og kroppen hans lyste i måneskinnet. Men i stedet for ansikt hadde han en blendende hodelykt, som om noen hadde tent OL-ilden på toppen av en søyle. Han var kledd i politiuniform og bar på en maskinpistol. Temmelig likt slik Breivik hadde kledd seg da han drepte ungdommene på Utøya, tenkte Emma, og tanken virket alt annet enn beroligende på henne.”

Den versjonen av Kollen-elgen som fins i boka, er like oppdiktet som skiskytter-VM i 2014. Men ellers er Kollen-elgen reell nok, det er en treskulptur av Nils Aas, som ble reist første gang til ski-VM i 1982. Du kan lese mer om den her: VM-elgen ble ved.