Du vet det er vår når flåtten suger, sier fattern. Og nå under klimaskiftet våkner flåtten stadig tidligere, og kryper ut av hiet sitt og ut på avisenes forsider. Og Dagbladet går alltid foran, så der kommer flått-forsidene tettere og tidligere enn noen gang.
Vi er ute og jogger, fattern og jeg, i teorien er det en fin måte å få den gode pappapraten på. Men han begynner å bli gammal og grinete, så det er mye galle som skal ut. Er du sikker på at det med klimaskiftet, sier jeg, det er ikke bare ditt eget, mannlige klimakterieskifte?
Slett ikke, sier fattern, og øser seg stadig mer opp. Jeg skjønner ikke at han kan prate så mye mens han løper, snart detter han nok om med hjertestans. Dagbladet ble årets avis i fjor, sier fattern, og de er utvilsomt vårens avis så langt, de har hatt 120 forsider om helse og slanking. Hver dag må du sjekke akkurat den typen brødmat som gjør at akkurat du kan slanke av deg akkurat de kiloene som sitter akkurat der på kroppen hvor du ikke vil ha dem. Jeg prøver å roe ham litt og sier at 120 forsider kanskje er å ta litt i, siden året bare er tre måneder på vei?
Hva er det du sier, er du tre måneder på vei? svarer han. Du burde vel ikke jogge da, og i hvert fall skulle du ikke tatt det rødvinsglasset hjemme hos meg i går. La gå at det er sunt for akkurat ditt hjerte, men det dreper hjernecellene til barnet ditt før de har begynt å vokse. Det har jeg da lest i Dagbladet.
Året, sier jeg. Året er tre måneder på vei. Kanskje vi skal jogge litt saktere, så du hører hva jeg sier? Jeg tror vi er kommet temmelig nøyaktig til dag 100, så hvordan kan Dagbladet ha hatt 120 forsider om helse?
Enkelt, sier fattern, du må telle med ekstranumrene. Den dagen de skrev om brødmatens velsignelser, for eksempel, kom det et ekstranummer en time seinere som sa at den samme maten inneholdt akkurat det kolesterolet som akkurat du må passe deg for, og særlig nå som du er gravid.
Jeg er ikke gravid, fattern. Det sier dem alle, svarer han. Men jeg syns uansett du skal ta en test, for sikkerhets skyld. Jeg skjønner ikke at du har mage til å sette barn til en verden som er i ferd med å gå av hengslene?
Jeg har ikke mage, sier jeg. Nei vel, sier han kort, og jeg skjønner ikke om han er sur eller bare sliten av løpingen nå. Men kan du gjøre som pappa sier for en gangs skyld, og ta den testen før det er for seint? Før hva da er for seint, vil jeg spørre, men han blir tatt av en hostekule som gjør at vi må stoppe å løpe.
Mediene skal liksom være samfunnsnyttige, hoster fattern. Men jeg tror at gamle Neal Postman hadde rett: Vi morer oss til døde.