Ser du ikke at Jens er landets største dikter? sier fattern. Det er i kjeften han har det, spørsmålet er bare hvor store kameler han er i stand til å svelge.

Vi stopper litt på en øverste avsatsen for å hente inn pusten. Holmenkollen er perfekt for trappeløp, i tillegg mener fattern det er fint å komme opp i høyden og se tingene litt i perspektiv. Ser du Operaen der nede, ser du hvor den ligger? Spar meg, stønner jeg. Jeg har hørt den før, og jeg syns rompemetaforene dine er uelegante. Sånn sett er gapet til AP et framskritt, hvordan fant du på den?

Skal innrømme at jeg stjal den fra Aftenposten, sier fattern. Det er du som har lært meg at kreativitet er å sette sammen lånte fjær til en ny fugl. Oljeminister Borten Moe har vært i Saudi-Arabia og spist kamelkjøtt, og påstått at han snakket om menneskerettigheter samtidig. Men den saudi-arabiske kollegaen hans nekter for å ha hørt noe om det.

Men Borten Moe er fra Senterpartiet? protesterer jeg.

Du må ikke heng deg opp i bagateller, sier han, da får du ikke øye på mønsteret: De sier en ting og mener det motsatte. Menneskerettigheter står alltid på den norske agendaen, sa Borten Moe. Men han mente det motsatte. Og hva sa han om oljen her om dagen? At det er den som er løsningen. Mens alle vet at den er problemet. Snakk om frekkhetens nådegave.

Vi er heldigvis i bunnen av trappene igjen nå, og starter på et nytt drag oppover, så han må pent holde kjeft en stund. Men straks vi er på toppen, og får det olympiske overblikket sitt, er han i gang igjen. AP sier at innvandrerne er problemet, men alle vet at de er løsningen. Og hva er det regjeringen i verdens rikeste land får seg til å si om EU, hvor 120 millioner mennesker lever i fattigdom? At de ikke vil være med i den rikmannsklubben?

Akkurat det er vel et SV-standpunkt, protesterer jeg. Skal AP ha skylden for det også?

Selvsagt skal de det. Småpartiene må gjerne tro de har medbestemmelse, men det er Jens som dikterer. Og nå har jeg gjennomskuet metoden hans. Han dikterer ikke som diktator, men som dikter. Er det ikke Fløgstad som har sagt at diktning er å si en ting og mene noe annet?

Det vet ikke jeg noe om, svarer jeg. Men hvis jeg forstår deg rett, så er det altså Kjetil Try som har skylda? Riktig, sier fattern. Retorikken er den nye politikken, det er det som er problemet. Dagens politikere bruker spindoktorer som kjørelærere, og får vite at de skal blinke til venstre og kjører til høyre.

Mens Høyre gjør det motsatte, mener du, og da er det ikke rart at velgerne blir sittende på autovernet og lure på hva de skal stemme? Langt ifra, sier han. Hele årsaken til Høyres suksess er jo at de gjør det samme. De blinker til venstre de også. Og hvor havner vi hvis det sitter to personer i førersetet på en bil som er ute av styring, og begge vrir rattet samme veien?

Jeg svarer ikke på den, samler den bare opp til den neste boka mi, “Du vet du har bikka seksti når…” Uansett er jeg ganske sliten nå, både av trappeløpingen og argumentasjonen hans, og prøver å holde kjeft en stund. Men han får visst bare mer krefter jo mer han øser seg opp. I kveld er det landsmøtemiddag, sier han, og da er det sikkert hvalkjøtt til hovedrett. Og så sluker de Lofoten til dessert.

Men de har jo ikke sagt de skal bore, detter det ut av meg. De skal bare konsekvensutrede.

Ikke sant, der har vi det igjen. De sier en ting og mener noe annet. Du må lære deg å se tingene i perspektiv, jenta mi. Hvis du betrakter det hele litt ovenfra, for eksempel fra et av disse F35-flyene som AP sier er et røverkjøp, så ser du at Skandinavia er formet som en kamel, med Lofoten som en av puklene.

Akkurat det skal du vel et stykke ned i et rødvinsglass før du får øye på, protesterer jeg. Etter min mening ligner det mer på en fiskekrok, med Lofoten som mothake.

Gjerne for meg, parerer fattern. Stoltenberg sluker det rått uansett.